Gruppeoppgave i kurs om byutvikling. Etablering av universitetsutvidelse, nytt torg og kollektivknutepunkt ved Lerkendal.
I dag er store deler av Trondheim en by ikke for mennesket, men for bilen. Utenfor Midtbyen er handel konsentrert i områder som er lett tilgjengelig med bil, gjerne i store kjøpesenter med tilsvarende store parkeringsplasser, og små spesialistbutikker presses ut av markedet. En by som planlegges og utvikles for bilen er lite trygt, og lite bærekraftig. Vår visjon er at Trondheim skal bli en tilgjengelig by tilrettelagt for den gående beboer. Vi vil at man skal ha tilgang til byen rundt seg, og gjøre nærområdene til folk, nettopp, fulle av mennesker.
Bebyggelsesstrukturen vi har i dag har ført til at det har oppstått to hovedårer for persontrafikk i byen: En nord-sør-akse mellom midtbyen og Heimdal, og en øst vest-akse fra Byåsen via midtbyen og østover mot Værnes. For at flest mulig skal ha enkel tilgang til kollektivtrafikk synes vi det er hensiktsmessig å fortette videre langs kollektivårene. Dette er i ferd med å skje i dag. Blant annet bygges det boliger på Lilleby, og på Brøset ved omkjøringsveien. Det er også planlagt å utvide sentrum østover og nordover, på det gamle havneområdet Nyhavna og på Brattøra.
Deler av nord-sør-aksen er ganske tett bebygd, med bygårder, kontorbygg, universitetet og St. Olavs hospital. Også her finner vi en del småhusbebyggelse. Siden store deler av byen består av nettopp småhusbebyggelse mener vi det er forsvarlig å bytte ut disse sentrale områdene med tettere bygårdsområder. For å minimere biltrafikk vil vi at disse områdene skal inkludere både næring og universitetsbygg, slik at beboere har gangavstand til både handel, arbeidsplasser og studiested. Vi har også lagt inn en barneskole og grøntområder, slik at området skal være attraktivt for både studenter og barnefamilier. Vi tror variasjon i både arkitektur og demografi bidrar til å gjøre området til et mer spennende sted å være og bo.
Universitetet kommer til å samles på ett campus på og ved Gløshaugen. NTHs gamle campus har ligget relativt isolert på Gløshaugen, som en egen øy i byen. Vi tror at nye campusbygg i stor grad bør trekkes mot Elgesetergate, for å skape tettere kontakt mellom universitetet og resten av byen. Elgesetergate er en av byens viktigste innfartsårer, og universitetet vil i så fall være noe av det første man møter når man kommer til byen. Å trekke universitetet nærmere byens pulsåre vil også forenkle tilgangen via kollektivtrafikk, og det vil være lettere å skape et integrert universitetsområde som er del av et bymiljø, heller enn den
klippefestningen det kan oppleves som i dag.
klippefestningen det kan oppleves som i dag.
På grunn av dagens og fremtidens miljøutfordringer er det gunstig å minimere biltrafikken. Vi kan regne med at hele eller deler av Midtbyen på sikt stenges for personbiltrafikk. Nye boområder bør også planlegges med mål om å redusere behovet for privatbil. Fremtidsbyen vil ha et større nettverk av sykkelbaner, og økt fokus på fotgjengeri. I tillegg bør dagens busser suppleres med utvidelse av trikken.
Vi har utarbeidet to nye trikkelinjer som for det meste skal gå i egen trasé. Linjene går gjennom de fleste av byens mest befolkede områder, og vi har hatt som mål at så mange som praktisk mulig skal ha mindre enn seks hundre meter å gå til nærmeste holdeplass. For enkelhets skyld kan vi kalle de nye linjene vestbanen og østbanen.
Vestbanen tar utgangspunkt i en gammel idé om å utvide dagens Gråkallbane over Byåsen til Heimdal. I vårt forslag er den utformet som en sirkelbane for å frakte passasjerer mellom Byåsen, Heimdal og Midtbyen. Banen greiner av ved trikkestallen på Munkvoll og fortsetter via Dalgård og Granåsen gjennom Flatåsen og Kolstad før den gjør en sving på Kattem og fortsetter til Heimdal. Fra Heimdal går den ganske direkte mot Midtbyen, med få stopp for effektiv trafikk.
Den nye østbanen er først og fremst tenkt å betjene de nye fortettingsområdene på Nyhavna, Lade og Tunga, samt å styrke forbindelsen mellom nye universitetsområder ved Lerkendal og resten av byen. Den går også gjennom studentbyene på Berg, Moholt og Steinan, og tett befolkede områder på Strindheim og Charlottenlund.
I tillegg til trikk regner vi med økt bruk av lokaltog mellom Melhus, Heimdal, Midtbyen, Ranheim og Værnes/Stjørdalen. Disse vil også stoppe ved dagens stasjoner. Dette skaper et interessant kollektivknutepunkt på Lerkendal, der toglinja møter to trikkelinjer.
